For karrierevalg: Det er en moderat sammenheng (korrelasjon 0,56) mellom lønnsnivå og hvor stor andel av oppgavene KI kan hjelpe med. Sammenhengen er svakere for hva KI kan erstatte (0,28). Tendensen tyder på at i mange høyt lønnede kognitive yrker handler KI-eksponeringen først og fremst om at arbeidet endrer karakter, mens jobben i seg selv består. Lege, advokat, økonomisjef og andre høyt lønnede roller får ofte KI som verktøy. Samtidig finnes det høyt lønnede yrker som er mer utsatt for at deler av oppgavene kan automatiseres bort over tid, særlig yrker hvor mye av arbeidet er strukturert og rutinemessig, selv om kompetansenivået er høyt. Bildet er ikke svart-hvitt.

For ledere: Når KI ofte fungerer som verktøy i de høyest lønnede yrkene, har virksomheter som tar dette i bruk mulighet til å øke produktiviteten uten at det går utover bemanningen. Det betyr ikke at endringene blir mindre. Roller redefineres, arbeidsoppgaver omfordeles, og forventningene til hva som er rimelig produktivitet kan endres over tid. Den praktiske oppgaven for ledelsen blir å gjøre det mulig for kvalifiserte ansatte å ta KI i bruk på meningsfulle måter.

For politikere og beslutningstakere: De norske tallene viser en moderat sammenheng mellom lønn og hva KI kan hjelpe med. Den er ikke sterk nok til å avgjøre om KI vil øke eller redusere lønnsforskjellene over tid. Forskningen internasjonalt peker i ulike retninger. Det er likevel verdt å se nærmere på hvordan tiltak for tilgang til KI-verktøy og kompetanse fordeles, om de skal nå midt- og lavere lønnede yrker og ikke bare forsterke fordelene for dem som allerede er sterkt eksponert.