Mye ledelsesarbeid består av samtaler, vurderinger og avgjørelser som krever menneskelig kontekst. KI kan i prinsippet hjelpe med store deler av det administrative arbeidet, men adopsjonen i ledelsesroller er ennå lav.

Mye akademisk arbeid består av analyse, syntese og tekstproduksjon, oppgaver KI håndterer godt. Lav faktisk bruk reflekterer institusjonelle barrierer som autorisasjon (lege, jurist) og forsiktig innføring i offentlig sektor (forsker, lærer).

Yrker som krever høyskoleutdanning har høy eksponering på papiret, men bruken varierer mye. Tekniske og administrative yrker tar oftere KI i bruk enn helse- og omsorgsyrker, der pasientkontakt og dokumentasjonskrav bremser adopsjonen.

Kontorarbeid består av oppgaver som tekst, dokumentasjon, oppfølging og rapportering. Alle er godt egnet for KI-støtte. Faktisk bruk er høyere enn i de fleste andre yrkesgrupper, men ligger fortsatt langt under teknisk potensial.

Yrker innen produksjon og transport har lav direkte KI-eksponering på selve arbeidet, men betydelig potensial i støttefunksjoner som ruteplanlegging, dispatch og dokumentasjon. Adopsjonen henger etter.

Primærnæringene har et lavere KI-potensial fordi arbeidet er fysisk, sesongavhengig og knyttet til konkret natur. Det meste av KI-støtten ligger i planlegging, rapportering og kontakt med myndigheter.

Gruppen rommer svært ulike yrker fra butikkledere til renholdsmedarbeidere i hjemmet. Gjennomsnittet skjuler store forskjeller. Butikkledelse er for eksempel mye mer KI-eksponert enn frontlinjeservice.

Håndverksyrker er fysiske, kontekstavhengige og krever konkret tilstedeværelse. KI kan hjelpe med dokumentasjon, beregninger og kundekontakt, men kjernen i arbeidet endres lite.

Arbeidet er fysisk, lavt teknologisk og lite egnet for generativ KI. Eksposisjonen er lav både i potensial og praksis.